A visit from Japan!

Ten students from Tokyo University og Marine Science and Technology visited REC during the first days of July, 2019. Accompanied by three professors from the same university, they spent five days at the centre learning about marine resources and industry in the region whereto Runde belongs. Site visits and a training session to treat oceanographic data from the “HAFAST” project at Breisundet in Storfjorden were arranged, lead by staff at REC. Before the stay at Runde, the group from Tokyo spent a week in Bergen where NIVA and UoBergen were hosts. Similar visits to REC are planned for the years to come, as part of the collaborative agreement between the university and REC.

Det internasjonale rådet for havforsking (ICES) har fått observatørstatus i FN

Det Internasjonale rådet for havforsking (ICES) fekk observatørstatus i FN si Generalforsamling  no i november 2018. http://www.ices.dk/news-and-events/news-archive/news/Pages/ICES_becomes_UN_observer.aspx

Runde miljøsenter v/Lars Golmen har i over 10 år delteke i arbeidsgrupper under ICES, og vil vere med vidare under den nye FN-statusen.

For Runde Miljøsenter er det nyttig å vere med i slike internasjonale fora. Det bidreg til utvida nettverk og nye oppgåver, og koplar RMS tettare opp mot det som skjer internasjonalt på tema Hav, seier Golmen. Til dømes er RMS med  på å utarbeide FN sin neste havrapport, World ocean assessment, som kjem i 2020. Sjå meir her: http://www.worldoceanassessment.org/

Styrka internasjonalt arbeid er også ein del av Møre og Romsdal Fylke sin strategi, som kan bli enno viktigare i samband med regionreforma.

ICES har sidan 1902 gitt vitskaplege råd om forvaltning av levande marine ressursar og det marine miljøet i det nordaustlige Atlanterhavet. Fiskerinæringa har god kjennskap til ICES ved at organisasjonen gjev tilrådingar om internasjonale kvotar og avgrensingar på fangst av viktige fiskeslag. Med sine 20 medlemsland, og sitt internasjonale nettverk med meir enn 5000 vitskapsfolk, har ICES tilgang til eit breitt spekter av vitskapleg forsking og analyse. Denne erfaringa og kompetansen er ICES nå klar til å stille til rådvelde for FNs viktige havarbeid, inkludert arbeidet med berekraftsmåla og arbeidet for å utvikle ein ny avtale om biodiversitet utanfor nasjonal jurisdiksjon.

For meir informasjon om ICES sjå www.ices.dk.

ICES var på Runde i april, les meir her: http://rundecentre.no/internasjonal-arbeidsgruppe-fra-ices-besoker-runde/

www.regjeringa.no ved statsministeren sitt kontor informerte om dette  i byrjinga av november (04.11.18) https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/fn/ices_status/id2617909/

Det internasjonale råd for havforsking (ICES) vitjar Runde

ICES, Det internasjonale råd for  havforsking (International Council for the Exploration of the Sea), vart danna 22. juli 1902 i København og har 20 medlemsland. Organisasjonen har hovudsete i København.

I byrjinga var ICES ein vitskapleg organisasjon som arbeidde med praktiske fiskerispørsmål, og eit tverrfagleg forum for marine studiar.

I dag er ICES ein mellomstatleg organisasjon for havforsking, og eit rådgivande organ for fiskeriforvaltning i medlemslanda og EU. Fjordårets møte i arbeidsgruppa var i Lisboa, og i år altså på Runde. Samanstilling og oppdatering av relevant informasjon dannar grunnlag for arbeidet til gruppa. Dette gjer dei for å bistå beslutningstakarar og styresmakter med råd omkring planar om utbygging og overvaking, som tek i vare både naturressursar og miljø i havet. Lars Golmen ved Runde Miljøsenter er norsk representant i  gruppa.

Snart er «halve Nordsjøen» full i vindmøller
– Vi skal sjå trendar for kva konsekvensar den nye og raskt veksande teknologien har verka inn på det marine økosystemet, seier Finllay Bennet frå Marine Scotland, leiar for gruppa. Gruppa ser med anna på om støy kan påverke fisk, niser og delfinar. Korleis påverkar installasjonar i havet desse? Kommuniserer dei annleis når skip og installasjonar lagar støy i havet?

– Vi har også merka laks for å finne ut kvar dei reiser, kva rute dei tek og om dei reiser attende til elva dei er fødde i.  Vi registrerer kor mykje tid dei nyttar, kva djup  dei sym på. Denne registreringa skal forhåpentlegvis gi oss betre innsikt i om laksen vert påverka av installasjonar i havet, seier Bennet.

Forsøk med merking av fugl har gitt viktig informasjon om effektar av vindmøller. Onsdag 18/4 inviterte Runde Miljøsenter til eit seminar der gruppa møtte andre for å dele av sin kunnskap om prosjekt som dei er med på. Representantar for lokal industri, Statoil og andre deltok. Neste møte i gruppa vert i Ostende i Belgia. Programmet: afternoon-seminar-wed-18april-at-runde-programme Rapport: 01-wgmre-report-of-the-working-group-on-marine-renewable-energy-2017

Første møte i Landstrømsforum

Foto: Skjermdump av nek.no av båten «Karoline» – den første elektriske sjarken av Selfa Artic.

RMS deltok på oppstartsmøtet i Landstrømsforum i Oslo 12. april. Dette er eit tiltak som er koordinert av NEK, https://www.nek.no/nek-komiteer/forum/

Elektrifisering av skipsflåten er kome høgt på agendaen. Fyrste bilferga «Ampere» med batteri og lading kom i drift i 2015, og no er det 60 ferger under bygging eller i ordre, som for det meste verte basert på batteridrift, samt nokre med hydrogen og brenselscelle. Vidare er det aktuelt med del-elektrifisering av nye hurtigruter (hybridløysingar) og elektrifisering av arbeidsbåtar og flåter innan fiskeoppdrett.

Innan 2023 skal verdsarvfjordane vere utsleppsfrie, slik at båtar som trafikkerer Geiranger må ha nye løysingar. Landstrøm til erstatning for dieselagregat for skip ved kai har eksistert lenge, ofte etablert på ad-hoc basis for spesifikke skip.

Denne store omlegginga no til fleksibel landstrøm og lading  av ulike skipstyper er utfordrande for nettkapasiteten ut til mindre hamner. Der er også logistikkutfordringar, og diskusjonar om kven som skal bygge og drifte anlegga. Skal skipa tilpasse seg anlegga på land, eller må anlegga kunne tilpasse seg til ulike opplegg til skip (50 eller 60 Hz frekvens til dømes).

Kva med kvalitetskrav til skipa sine el-system? Ulike standardar eller mangel på slike, er ei anna utfordring, men deltakarane på møtet var samde om at det meste kan løysast. RMS vert no med i ei arbeidsgruppe som skal sjå på kapasitetsbehov for el-forsyning til anlegg, og behov for batteribank m.m.

Publisert april 2018  Lars Golmen

Studietur til Japan

Miljøsenteret var på tur til Japan i mai 2016 for å studere havenergi og anna marin forsking. / Runde Environmental Centre visited Japan in may 2016 to study ocean energy and marine science.

(Dato 25.mai 2016)
Miljøsenteret var på tur til Japan i mai 2016 for å studere havenergi og anna marin forsking. Hovudmålet var Universitetet i Tokyo men det vart også tid til ein avstikkar sørover til Okinawa og den vesle øya Kumejima ein times flytur vest i havet.

På Kumejima står det eit OTEC anlegg som produserer om lag 100 kW elektrisitet kontinuerleg ved varmeveksling mellom kaldt djupvatn og varmt overflatevatn. Anlegget vart etablert i 2013 og er ein del av Deep Sea Water Center på øya. Etter at djupvatnet frå 600 m djup er nytta i OTEC anlegget går det vidare til andre foretak i senteret. Djupvatnet er attraktivt, både fordi det er kaldt og fordi det er sterilt og inneheld mykje næringssalt. Dermed kan det nyttast i kontrollert bioproduksjon på land, av algar, tang og tare, skaldyr, korallar og grønsaker. Noko av vatnet vert nytta til avkjøling av bygg, og noko vert avsalta, tilsett deler av dei ekstraherte salta igjen og seld som mineralvatn (helsekost). Eit anna selskap nyttar djupvatnet til å lage medisinar og kosmetiske produkt.

På denne måten bidreg eit havenergianlegg i dette tilfellet til å generere diverse tilleggsaktivitetar, sjå fotoet under. På området arbeider 300 personar og omsetninga er på fleire milliardar Yen. OTEC anlegget skal utvidast til 1 MW. Dette vil også gje meir djupvatn slik at bioproduksjonen kan aukast. Vi hadde møte på OTEC senteret og med 5-6 av verksemdene som utnyttar djupvatnet. Det var stor interesse for samarbeid med Norge, noko som Miljøsenteret vil følgje opp.

Lenker til meir informasjon:

Deep sea water research institute, Kumejima:
http://kumeguide.com/Industry/DeepSeaWater/ResearchInstitute/
Om OTEC:
https://en.wikipedia.org/wiki/Ocean_thermal_energy_conversion.

For meir informasjon, kontakt L. Golmen, 47890957.

Ny FN-rapport om havet

(22. januar 2016)
FN lanserte i dag den omfattande rapporten First World Ocean Assessment, som omhandlar status for maritim og marin aktivitet i verdshava, og korleis det står til med ressursane m.m. www.worldoceanassessment.org

Runde Miljøsenter har vore engasjert i arbeidet med rapporten.

Arbeidet med over 50 delkapittel har teke svært lang tid, grunna mykje byråkrati. Mange land har villa hatt eit ord med i laget, også dei utan kystline, seier Lars Golmen. Sjølv om perspektivet er globalt, trur eg at rapporten også vil ha interesse for folk og verksemder i Møre og Romsdal, som har auga retta mot havet, seier han.

Miljøsenteret vil etter kvart ta initiativ til å få presentert og diskutert aktuelle deler av innhaldet, med omsyn til ringverknadar både kunnskapsmessig og for næringslivet i regionen.

Du kan lese rapporten her.

Japansk besøk

(7. januar 2016)
Miljøsenteret hadde besøk av Yuji og Makiko Tanaka frå Universitetet i Tokyo 4-7 januar 2016. Yuji er professor i marin biologi ved universitetet. Han ønskjer samarbeid med Miljøsenteret, særleg innafor fagområda havenergi, tang og tare og fiskeriressursar.

Gjestane fekk sett seg rundt i kommuna og var m.a. om bord i Kings Bay og Havila Subsea, for orientering om slike moderne båtar.

Fotoet syner gjestane og Roger Kvalsund ved Marine Harvest sitt anlegg på Eggesbønes, der dei også fekk omvising.

Lars Golmen er svært nøgd med besøket og diskusjonane og skal snart til Tokyo for oppfølgjande møter omkring samarbeid og avtalar.

Bølgjekraft og miljøverknadar, ny rapport

Havenergi som bølgjekraft og tidevasskraft er ny fornybar, «grøn» energi, som representerer teknologi med anteke avgrensa negative miljøpåverknadar og positiv miljøgevinst. Dei negative miljøaspekta som måtte eksistere, må imidlertid belysast og ivaretakast både gjennom forstudiar, modellering, overvaking og kunnskapsforvalting. Det vil vere tale om både generelle og anleggs-spesifikke/lokalitets-spesifikke miljøpåverknadar. Runde miljøsenter med Lars G. Golmen er sentralt plassert i internasjonalt arbeid på dette området, gjennom IEA og ICES arbeidsgrupper.

Norge er engasjert i det internasjonale energibyrået IEA sitt arbeid innanfor havenergi og miljø. Dette er organisert i Anneks 4 under paraplyen (Implementing Agreement) IEA-OES: Ocean energy systems, der Norge v/NFR er offisiell medlem. http://www.ocean-energy-systems.org/

OES-Anneks 4 tek for seg havenergi og miljøet, miljøovervaking og miljøpåverknadar av ulike typer anlegg, seier Golmen. Annex 4 gruppa har representantar frå 13 OES-land og er leia av PNNL: Pacific Northwest laboratories i USA. Gruppa møter eit par gonger i året, oftast i tilknyting til konferansar. Annex 4 har fleire løpande oppgåver, m.a. å vedlikehalde og oppdatere ein database for havenergi og miljøpåverknadar; Tethys databasen: http://tethys.pnnl.gov/. Her er mykje nyttig informasjon samla, både over anleggstyper, eksisterande installasjonar og gjennomførte testar og demonstrasjonar, samt referansar til rapportar og publikasjonar frå teoretiske studiar og miljøovervaking. Mykje av dette vil vere nyttig også for offshore vind. Gruppa organiserer i tillegg workshops og utarbeider og oppdaterer Best practice dokument for miljøovervaking. Oversyn over internasjonalt regelverk, lovgjeving og arealplanlegging til havs står sentralt i arbeidet, og Golmen har nyleg samla inn data for dette for situasjonen i Norge.

Annex 4 utga i byrjinga av 2016 ein rapport, State of the Science, for det som er kjent av miljøeffekter av havneregianlegg og korleis desse kan overvakast og dokumenterast på beste måte. Boka tek for seg dei ulike påveknadsfaktorane (stressors) frå anlegg, slik som det den fysiske installasjonen representerer, støy og lyd i sjøen, eventuell forureining og elektromagnetisk felt (EMF). Overvakingsmetodikk vert omtalt for sjøpattedyr, fugl, fisk og annan pelagisk fauna, samt for botnfauna og tang og tare (påvekst) der det er aktuelt. Tethys databasen og den nye rapporten utgjer ein nyttig referansebase for Runde miljøsenter, avsluttar Golmen.

Du kan lese heile rapporten her: http://tethys.pnnl.gov/publications/state-of-the-science-2016


(Bilete er ei lenkje til det norske samandraget i rapporten)

Langvegsfarande vitja senteret

(3. november 2015)
To forskarar frå universitetet på Hawaii vitja Runde denne veka. Dei arbeider ved Hawaii natural energy institute, http://www.hnei.hawaii.edu/, med fokus på havenergi og har hatt kontakt med RMS i lang tid. Professor Steve Masutani er ekspert på termisk havenergi, men arbeider også med energi frå marin biomasse, hydrogenproduksjon, metanhydrat og brenselsceller. Patrick Cross er ansvarleg for drifta på WETS testlokaliteten for bølgjekraft på austsida av Oahu øya. Dette er einaste testlokaliteten i USA med nett-tilknyting, og har dermed likskap med Runde.

Der er tre tilknytingspunkt på lokaliteten, med anker på plass. Eit anlegg (Azura) har produsert straum til nettet eit års tid, og eit nytt anlegg vil snart vere på plass og levere straum til nettet. Det vart utveksla informasjon om erfaringar og planar, med semje om å samarbeide om verifisering av straumproduksjon og miljøovervaking i samband med testing: overvaking av fugl og fisk og også faktorar slik som lyd i havet, som WETS har god erfaring med. Partane har intensjon om å inngå ein langvarig samarbeidsavtale, som inkluderer prosjektsamarbeid og utveksling av personell.

Foto: Steve Masutani og Patrick Cross framfor Runde Miljøsenter.